Oslo kommune - Byrådsavdeling for næring og kultur
Rådhuset
0037 OSLO

 

drammensveien
navneendring for del av veien fra ABELHAUGEN til solli plass

Fellesrådet for Historielagene i Oslo har ikke fått denne saken til høring til tross for at det åpenbart er en generell prinsippsak med klare, historiske aspekter.  Vi er imidlertid kjent med saken fra pressen og har nå også gjort oss kjent med Byantikvarens uttalelse av 20. desember 2005.

Drammensveien ble anlagt på midten av 1600 tallet som en forlengelse til Christiania av den vei kong Christian IV hadde fått anlagt fra sølvgruvene på Kongsberg til Drammen, som var den gamle fellesbetegnelse på ladestedene Bragernes og Strømsø, opprinnelig Drafn.  Den ble anlagt for at transporten fra Kongsberg ikke skulle behøve å gå med skip fra Drammen og rundt Hurumlandet til stattholderens Christiania.  Siden veien ble til på kongelig befaling, ble den i Christiania kalt "Kongevei(en) til Drammen", men det ble nok til daglig forenklet til Drammensveien.  I 1879, umiddelbart etter at bygrensen i 1878 var flyttet helt ut til Skøyen, ble det formelt besluttet at det skulle den hete også offisielt.

Før den nye kongeveien hadde ferdavegen vestover vært en kjerrevei som gikk noe lenger inne i landet.  Den gikk fra Oslo (Gamlebyen) over Tøyen, Gamle Aker kirke, Frogner, Skøyen, Hoff og Bestum til Fåbro ved dagens CC Vest hvor den passerte Lysakerelven over til Jar.  Der delte den seg i en led mot Drammen og en mot Ringerike.

Det er en gammel europeisk tradisjon at hovedveiene ut fra en by fikk navnet på den by, nær eller fjern, eller det landskap eller distrikt, den førte til.  Således har vi i Oslo Drammensveien, Trondheimsveien, Strømsveien og Mosseveien.  De går i vest og nord inn til Christianias grense slik den var fra 1794 til 1859 (formannskapet ble innført i 1837) og i øst og syd til det gamle Oslos grense.

Dette gjelder tilsvarende i en rekke norske byer, for eksempel Trondheim hvor man har Oslo­veien helt inn til Kongens gate.  Ut over i Europa har vi det tilsvarende i et flertall av byene.  Som eksempel kan nevnes Pragse Strasse i Wien og Chaussée de Gand (Gentse steenweg), Chaussée de Louvain (Leuvense steenweg) og Chaussée de Waterloo (Steenweg op Waterloo) i Brussel, alle helt fra sentrum og utover.  Noen ganger fikk slike veier betegnelsen Kongevei når den var bygget som en slik, jfr. Gammel Kongevej i København som går helt fra inne i byens sentrum.  Det ville sannsynligvis være "helligbrøde" om noen foreslo å forandre navnet på deler av disse veiene, for eksempel for å hedre en kunstner man satte pris på.  I en kultur­nasjon endrer man ikke et mange hundre år gammelt navn.  Man har respekt for historien.

Endelig vil vi vise til lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn, den av Stortinget nylig vedtatte nye § 3 om "Namnevern og namnsetjing".  Paragrafen lyder:

"Eit stadnamn kan som hovudregel ikkje takast i bruk på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer heime, når det

a)    er i bruk som etternamn og er verna, eller

b)    på annan måte er eit særeige namn, eller

c)    av andre grunnar bør vernast.

Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar talar for det."

En vurdering av lovbestemmelsen, som trer formelt i kraft 1. august 2006, er at det forhold vi her drøfter vil komme inn under punkt c) og siste avsnitt.  Det vil etter vår mening være illojalt overfor Stortinget å forsere denne saken uten å behandle den etter lovbestemmelsen.

Fellesrådet for Historielagene i Oslo har ikke noe i mot at Henrik Ibsen får en ny gate oppkalt etter seg.  Det er mange muligheter i Oslo til det hvor man ikke samtidig foretar voldtekt overfor viktige, historiske minner.  Vi er imidlertid sterkt imot at man helt historieløst endrer navnet på et gateløp som har hatt dette navnet i en eller annen form i ca 350 år, formelt i 126 år.  Skulle det gjøres noe med denne veien, burde det i stedet settes opp slike blå skilt som nede i kvadraturen hvor det under "Drammensveien" ble skrevet "Kongevei til Drammen fra 1600-tallet".


Oslo, 28. januar 2006

For Fellesrådet for Historielagene i Oslo

 

Tom S. Vadholm
leder

 

 

Kopi:

Det kongelige Slott
Drammensveien 1
0010 OSLO

Oslo kommune
Kultur- og utdanningskomiteen
v/komiteens leder, Kari Pahle
Rådhuset
0037 OSLO