HISTORIELAGENE I OSLO
----------------------------------

Referat fra fellesmøte på Lambertseter den 12. desember 1995

Alle historielagene i Oslo var innkalt, men pga juleforberedelser møtte bare 5 lag og 1/3 av interimskomiteen Tilstede var :
John Søraa Bredesen og Bjørn Korsvold  fra Uranienborg Majorstuen
Øivind Rødevand og Tom S. Vadholm    fra Ullern
Tone Steensæth og Aasmund Steenstrup  fra Søndre Aker
Kari Eng og Arne Benterud                       fra Grefsen-Kjelsås- Nydalen
Bjørn Granlund og Carl Lang                    fra Vålerenga
Per Henrik Bache                                        fra Vinderen og Landslaget for lokalhistorie

Vi ble ønsket velkommen av Steenstrup som fortalte kort om foranledningen til møte. Etter at hver av deltagerene hadde presentert seg selv, ba Bache om ordet for å fortelle om hvordan andre historielag i Norge har organisert samarbeidet i fylker eller distrikter. Han fortalte om Østfold Historielag, Rogaland Historielag og Romerike Historielag.
Deretter tok interimskomiteen alene ved Vadholm fatt på en grundig drøftelse av de 20 spørsmål som var sendt alle historielagene på forhånd. Noen spørsmål ble behandlet i en annen rekkefølge og litt fram og tilbake. Vi har derfor valgt i dette referat å følge rekkefølgen i dent tilsendte spørreskjema. Vedtakene ble følgende:

SAMARBEIDE:
1. I en enkel form
2. Fellesrådet for historielagene i Oslo ble vedtatt mot Baches stemme som syntes det var for langt.

LANDSLAGET FOR LOKALHISTORIE OG MEDLEMMER:
3. + 4. + 5. + 6. Ja til alle punkter

OPPGAVER:
7.Mange nyttige oppgaver var nevnt i skjemaet, men bare møtevirksomhet ble vedtatt. Årbok så man ikke som noen fellesoppgave.
8. Ja

REPRESENTASJON:
9. En stemme fra hvert lag foreløpig,men adgang til å møte med to personer hver.

MØTER:
10. Foreløpig 2 møter i året. April og oktober.
11. Nei, årsmøte ikke nødvendig

LEDELSE OG ADMINISTRASJON:
12. Vadholm ble presset til å være koordinator for kun 1 år
13. + 14. + 15. Alle tre punkter ble utsatt

ØKONOMI:
16. + 17. + 18. + 19.  Trenger ingen egen økonomi pr. i dag.

MULIGE ANDRE SPØRSMÅL:
20.   Ingen

Deretter ble det lest opp et brev fra Groruddalen om dataregistrering.
Vi bestemte at neste møte skulle holdes på Vinderen tirsdag 23. april kl 1900 og det andre møte på Vålerenga til høsten 23. Oktober kl 1900
Etter en kaffepause som Søndre Aker spanderte, fikk vi høre om deres lag og mangeårig arbeide.
Vi fikk se i boksamlingen og arkivet som var vårt møtelokale for kvelden på Deichmanske bibliotek.
Det ble ikke tid til en orientering fra hvert enkelt lag, da vi måtte ut før kl 2200.
referent PHB


SPØRSMÅL TIL HISTORIELAGENE I OSLO  VEDRØRENDE
EVENTUELL OPPRETTELSE AV ET ORGANISERT SAMARBEID

SAMARBEID

1.         Bør vi opprette et organisert samarbeid?

2.         Bør dette samarbeide, dersom man kommer til enighet om opplegget for øvrig, gis formen av et Fellesrådet for historielagene (eller "for lokalhistorie") i Oslo"?

LANDSLAGET FOR LOKALHISTORIE OG MEDLEMMER

3.         Bør "Fellesrådet" som sådant være tilsluttet "Landslaget for lokalhistorie" som organisasjonens fylkesledd på vegne av de medlemmene som står tilsluttet "Landslaget"?

4.         Bør i tilfelle bare "Landslag"-tilsluttede lag kunne være med i "Fellesrådet", eller bør det også være åpent for andre, og med like rettigheter untatt i "Landslag"-saker?

5.         Bør andre typer organisasjoner eller forvaltningsorgan enn det som kan defineres som historielag delta i "Fellesrådet" som fullverdige eller som assosierte medlemmer. og hva slags organisasjoner m.m.?

6.         Bør medlemsbeslutningen få betydning for navnet? (se § 2)

OPPGAVER

7.         Hvilke oppgaver bør "Fellesrådet" ha?  Av mulige oppgaver kan nevnes:
* Representere de tilsluttede lag i saker av felles interesse overfor kommunale myndigheter, kommunale og statlige institusjoner i Oslo som museer, bibliotek, anti-kvarer o.l., media samt "Landslaget for lokalhistorie".
* Samarbeide med andre kulturvernorganisasjoner i Oslo.
* Arrangement av kurs, seminarer, idé- eller inspirasjons-møter (for styrer og/eller styremedlemmer?)
* Utgi kildepublikasjoner eller årbok.

8.         Bør det være en hovedregel at "Fellesrådet" ikke påtar seg arrangementer eller andre oppgaver som like gjerne kunne utføres av ett eller flere av lagene?

REPRESENTASJON

9.         Bør de enkelte lag være representert med en, to eller med-lemsmassegradert antall representanter i "Fellesrådet"?

(Det siste kan være etter en degressiv skala som: 1-100. 1, 101-300: 2, 301-700: 3, 701-1500: 4, 1501-3100: 5, 3101-6300: 6, 6301-12700: 7 osv.)

MØTER

10.    Bør det fastsettes at det bør være minst ett formelt møte i "Fellesrådet i året?

11.    Bør ett møte i året være et slags årsmøte med formell innkalling innen en frist og formell saksliste, og med mulighet til å innkalle til ekstraordinært "årsmøte"?

LEDELSE OG ADMINISTRASJON

12.    Bør det velges leder, eller bør det gå på omgang mellom lagene (etter en rekkefølge man blir enig om)?

13.    Bør vi prøve å få en kommunal eller halvkommunal etat til å påta seg sekretæroppgaven?  I tilfelle hvilken?

- 2 -

14.    Bør det ved valgt leder også velges en nestleder og, der-som sekretæren ikke er hos en etat e.l., en sekretær?

15.    Bør leder, nestleder og sekretær i tilfelle utgjøre et arbeidsutvalg?

ØKONOMI

16.    Bør vi søke, og har vi noen mulighet til å få kommunal støtte som helt eller i stor grad dekker utgiftene?

17.    Bør vi prøve, og vil vi kunne få et gratis kontor i forbindelse med en kommunal eller halvkommunal etat selv om den ikke påtar seg sekretærfunksjonen?

18.    Bør det normalt fastsettes et budsjett, men innlednings-vis bare en totalramme for "fellesrådet"s drift?

19.    Bør utgiftene utlignes på medlemslagene, eventuelt etter antall medlemmer?

MULIGE ANDRE SPØRSMÅL

20.    Kommer noen på noe vi har glemt å vurdere?