Tilbake

Historielag - hva er det?

Lokale historielag eller lokalhistoriske foreninger er vanlig i de fleste landkommuner og byer ut over landet, noen av dem med lang historie fra begynnelsen av det 20. århundre. Lokale lag i større kommuner er imidlertid noe nytt. Det har særlig oppstått i forbindelse med kommune-sammenslutninger. Nytt av de senere år er dessuten de såkalte bydelshistorielag i våre største byer. 

I Oslo, med et folketall på over ½ mill. innbyggere, mer enn i noe fylke og mer enn i hele Nord-Norge, var det naturlig at man følte behov for noe mer lokalt enn det som er felles for hele byen. Karakteristisk er det for øvrig for denne store smeltedigelen, hvor det klages på manglende bypatriotisme, at noen felles lokalhistorisk forening, slik som Bergen og Trondheim har, har aldri eksistert. Men det første lokale historielaget ble likevel ikke dannet før i 1979.

Historielagenes formål er å fremme interessen for lokalhistorie og kulturvern, øke kunnskapene om distriktet, samle inn og ta vare på slikt som har betydning for kommunens eller områdets historie og som bl.a. kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene samt arbeide for vern og merking av kommunens eller områdets fortidsminner og kulturminner. Mange arbeider også med slektshistorie i tilknytning til kommunen eller området, noe som imidlertid er lite aktuelt i de fleste delene av Oslo. 

To ærverdige selskaber i Christiania og Ager

Når vi skal omtale historielagsbevegelsen i Oslo, er det naturlig først å omtale to meget gamle og ærverdige foreninger eller selskaper. 

Allerede i 1811, samme år som Det kgl. Frederiks Universitet, ble Selskabet for Christiania Byes Vel stiftet, med en rekke oppgaver som kommunen senere i stor grad overtok. 

Men selskapet lever videre under navnet Selskabet for Oslo Byes Vel, og gjør en stor innsats for Oslos historie og særlig for bevaring av bebyggelse, anlegg og ytre miljø som på grunn av historisk eller annen kulturell verdi bør bevares. Oslo Byes Vel har ca. 3 500 medlemmer, og gir ut det kjente tidsskriftet St.Hallvard med historiske artikler, særlig fra indre by, men også fra det tidligere Aker.

Enda tidligere ble også et tilsvarende selskab stiftet for den del av dagens Oslo som utgjorde Aker prestegjeld. Det var Selskabet for Agger Sogns Vel, stiftet så tidlig som i 1807, endog to år før Det kgl. Selskab for Norges Vel. 

Det lever i dag videre som et mer sosialt selskap under navnet Akers Sogneselskap, men som regel med historiske foredrag på sine møter. Selskapet har et stort bibliotek og har bl.a. vært medansvarlig for utgivelsen av boken om de gamle Akergårdene og for rekonstruksjon av Akerdrakten. Akers Sogneselskap har ca. 150 medlemmer. Disse to selskaper regnes ikke som ordinære historielag, men må absolutt regnes med i den større sammenheng. 

Nok en gammel og viktig organisasjon

I tillegg til de to by- og sogneselskapene må vi også nevne den landsomfattende Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, stiftet i 1874.  Foreningens formål fremgår klart av dens navn.  Til daglig forkortes det til Fortidsminneforeningen.  I 1909 ble det opprettet en egen Oslo og Akershus avdeling som er et meget aktivt organ for dette området med eget kontor og daglig leder, med medlemsbladet "Fremtid for fortiden" og med en rekke aktiviteter på eiendommen Vøienvolden gård.  Man legger ned store ressurser for å påvirke kulturminnevernet på ulike måter, herunder påvirkningsarbeid overfor myndighetene.

 

Bevegelsens utvikling i Oslo

Det eldste rene historielaget i Oslo er Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen. Det ble stiftet høsten 1979 av den meget aktive lokalpatrioten og amatørhistorikeren Harry Lagert. 

I løpet av de 25 årene som er gått ble det dannet ytterligere 20 lokale lag som dekker det meste av byen, medregnet det tidligere Aker. Da har vi også medregnet Maridalen Bygdetun som bl.a. også arbeider med lokalhistorie.  Ett historielag er nedlagt, men dets området var allerede dekket av nabohistorielaget.  To historielag er slått sammen slik at de dekker sin nye bydel etter siste bydelsreform.

Medregnet de tre byomfattende foreninger for lokaltrafikkhistorie (stiftet 1966), for den maritime historie (Kystlaget Viken) og for Oslos middelalder, har historielagene i Oslo nå sammenlagt godt over 8000 medlemmer med Grefsen-Kjelsås-Nydalen, Vinderen, "Oslos Middelalder", Ullern, Bekkelagshøgda og Groruddalen som de største.  Da er Selskabet for Oslo Byes Vel, Akers Sogneselskap og Oslo og Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen ikke medregnet.

Oslo er inndelt i 15 kommunale bydeler med bydelsutvalg og bydelsadministrasjon. Grensene for bydelene er imidlertid fastsatt etter enkle kriterier, og uten tanke for tradisjon og tilhørighet, og på tvers av f.eks. statens inndeling i sogn og prestegjeld. Det er også stadige drøftelser om endring av antallet, og derved av grensene. Noen av historielagene, men ikke mange, følger imidlertid disse bydelsgrensene etter reduksjonen fra 25 til 15 bydeler. Det er praktisk, ikke minst for å få et samarbeid med de ansvarlige i bydelsforvaltningene som ofte arbeider energisk for å få befolkningen til å identifisere seg med det nydannede distrikt, og som dessuten har noen ørsmå økonomiske midler til kulturelle formål. 

Noen historielag følger imidlertid andre grenser som f.eks. den kirkelige inndeling som i bydel Gamle Oslo (Kampen, Vålerenga og Gamlebyen). Andre følger historiske grenser som i de gamle Nordstand og Ullern sognekommuner som valgte egne representanter til Aker herredsstyre (historiske grenser kan kanskje aksepteres for historielag).

Historielagene i Oslo driver varierende aktivitet, de fleste ganske omfattende med møter og vandreturer. Flere lag samler inn lokalhistorisk stoff, ikke minst gamle bilder. I en rekke lag gis det ut medlemsblad flere ganger i året, og noen gir ut årbøker eller 2-årsbøker. Det forekommer også samarbeid med bydeler og skoler om kulturtiltak eller lokalhistoriske programopplegg. Et par steder, f.eks. i Groruddalen og Maridalen, er historielaget initiativtaker til restaurering av gamle bygninger, som de til dels selv skal disponere. Slektshistorie, som er så populært i mange historielag ut over landet, er naturlig nok ikke særlig aktuelt i Oslo. Unntaket er Sørkedalen, hvor dette er et populært emne.  

Fellesrådet for Historielagene i Oslo; et samarbeidsorgan for Oslos historielag

Fellesrådet for Historielagene i Oslo ble stiftet på Lambertseter den 12. desember 1995 med Søndre Aker Historielag som vertskap. Det deltok til sammen 11 representanter fra de seks historielagene Grefsen-Kjelsås-Nydalen, Søndre Aker, Ullern, Uranienborg-Majorstuen, Vinderen og Vålerenga. På møtet behandlet man den foreliggende innstillingen fra en interimskomité bestående av representanter fra tre av historielagene. Interimskomitéen var nedsatt på et møte for historielagene i Oslo Bymuseum 11. januar samme år, arrangert av Landslaget for lokalhistorie.

Alle de 19 lokale historielagene er tilsluttet Fellesrådet. Dessuten har Fellesrådet tre byomfattende foreninger; Interesseforeningen Oslos Middelalder, Lokaltrafikkhistorisk Forening og Kystlaget Viken.

Som observatører deltar dessuten Selskabet for Oslo Byes Vel, Akers Sogneselskap, Oslo og Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen samt Byantikvaren, Byarkivet, Deichmanske bibliotek og Oslo Museum (Oslo Bymuseum er sammensluttet med Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM) og Teatermuseet til Oslo Museum som har overtatt observatørstatusen). Det må også nevnes at Deichmanskes lokalavdelinger ofte har et utstrakt samarbeid med de lokale historielagene.

Fellesrådet har til oppgave å virke for gjensidig informasjon og inspirasjon mellom historielagene. Dertil kan formidles ekstern informasjon til nytte for historielagene samt fattes beslutninger i felles forhold til sentrale myndigheter i Oslo kommune. Fellesrådet har hittil holdt møte to ganger i året, i april og oktober. Det er selv ikke et historielag, og skal ikke drive tilsvarende arbeid som historielagene eller Selskabet for Oslo Byes Vel. 

En viktig kulturvirksomhet i Oslo kommune

Siden historielagsbevegelsen er så ny i Oslo, og Fellesrådet enda nyere, har det vel ennå ikke gått helt opp for de sentrale politikerne og de sentralt ansatte i kommunen at dette antakelig er dens mest ekspanderende virksomhet. Et viktig unntak er selvfølgelig de kommunale og halvkommunale etater som er direkte tilknyttet Fellesrådet gjennom assosieringsordningen. Byarkivet, Byantikvaren, Deichmanske bibliotek og Oslo Museum har alle en aktiv og positiv holdning til denne nye bevegelse, som dessuten i stor grad virker innenfor disse etatenes arbeidsfelt.

De lokale politikerne og ansatte i bydelene har i langt større grad oppfattet verdien av de lokale historielagene, selv om det varierer sterkt fra bydel til bydel.  Historielagene brukes ofte som samarbeidspartnere ved utgivelse av lokale skrifter, i programopplegg i skolene, til informasjon for de ansatte etc. Byråden for eldre og bydelene har sendt ut en anbefaling til bydelene om samarbeid og at historielagene bør benyttes som høringsinstans på de områder hvor de arbeider som ved navnsetting av veier, bevaring og merking av kulturminner etc.

I år 2000 feiret byen sitt 1000 års jubileum (det var jo hele 50 år siden man feiret 900 år!). I den forbindelse var mange av historielagene involvert, særlig i samarbeid med de lokale bydelene. Fellesrådet og de enkelte historielag håper at de på lengre sikt kan gi positive impulser til mer historiebevissthet i Oslo kommune. 

Landslaget for lokalhistories fylkesledd i Oslo

Fellesrådet opptrer overfor Landslaget for lokalhistorie som organisasjonens fylkesledd i Oslo på vegne av de deltakende historielagene som samtidig er medlemmer i Landslaget. Over 80% av de lokale lagene er Landslagsmedlemmer. Oslo har felles styremedlem og varamedlem i Landslagets styre med Akershus og Østfold. For tiden er det Guri Vallevik Håbjørg fra Follo Historielag som er styremedlem med Marit-Sofie Egeberg Krog fra Østfold Historielag som varamedlem.