Plan og bygningsetaten

Boks 364 Sentrum

0102 Oslo

 

 

 

                                                                                                                                 15.10.2009

Saks nr. 200712738

 

FORSLAG OM ARKITEKTURPOLITIKK I OSLO

 

Viser til høring om ovennevnte, jf. brev av 11.9.09.

 

Overordnede utfordringer

 

Fellesrådet for Historielagene i Oslo mener Oslo må forstå konsekvensene av markalovens betydning for byens fremtidige bolig- og næringsutvikling. Med markaloven er byens bebyggelsesareal begrenset på alle kanter, siden sjøen danner en barriere i syd. All ny bebyggelse må skje innenfor en gitt, geografisk ramme. Det er dermed ikke mulig å etablere nye hus i et visst omfang uten å gå på akkord med tidligere målsettinger. Våre myndigheter har uttalt seg, og til dels fattet vedtak mot høyhus i bred skala, fortetting i villastrøk og nedbygging av gjenværende, grønne soner. En eller flere av disse målsettinger må til dels vike drastisk hvis det skal bygges inntil 96 000 nye boliger, pluss næringsbygg og annet frem mot 2030.

 

Fellesrådet ønsker å opprettholde målsetting om lavhusbebyggelse i Oslo, unngå fortetting, samt bevare byens gjenværende grønne lunger. Siden denne målsetting ikke er forenelig med bebyggelsesplanen mot 2030, foreslår vi et utstrakt samarbeid med Oslos nabokommuner om ny bebyggelse der. Vi minner om at Oslo utvidet sine grenser i 1859, 1878 og 1948. Ny grenseutvidelse står neppe på noen aktuell dagsorden for vår by. Men et brukbart alternativ kan være et interkommunalt samarbeid for utvikling av nye boliger og næringsbygg i Oslo og Akershus. Skedsmo, Lørenskog, Nittedal og andre områder kan avlaste byens arealbehov i fremtiden. Fellesrådet mener det må tenkes i nye baner for å møte utfordringen med befolkningsveksten i årene som kommer.

 

Oslo er forholdsvis liten med sine 580 000 mennesker, mens Norges areal er stort i forhold til folketallet, sett i europeisk målestokk. I dette bildet er det eiendommelig at vi ikke har tilstrekkelig med plass til vår hovedstad, at byrommet ikke kan formes med raushet, med åpne plasser og luft og avstand mellom bygningskroppene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Estetikk og byrom

 

Fellesrådet viser til at det er liten homogen bebyggelse i Oslo i forhold til byer i andre land. Det kunne være ønskelig at noen overordnede, arkitektoniske retningslinjer ble gitt for en bebyggelsesplan i den størrelsesorden det her legges opp til. Vi ser ikke at høringsutkastet vektlegger dette på tilfredsstillende måte.

 

Ny bebyggelse må i alle fall hensynta den eldre, historiske bygningsmassen. Vi synes det er riktigere med tilpasning enn kontraster. Viktige strøk som Kvadraturen, Frogner, Torshov, m. fl. må i hovedsak forbli urørt uten tilbygg eller nybygg i særlig omfang. Den tidligere, foreslåtte kommunedelplan, indre by, må ikke tre i funksjon med sin målsetting om økning av etasjehøyder i sentrale gater som Bogstadveien og Bygdøy Alle. Den såkalte teppebyen mellom Ekeberg og Holmenkollen bør forbli intakt.

 

For øvrig har Fellesrådet den oppfatning at sentrale og synlige tomter som Vestbanetomten, utstikkere mot sjøen i Bjørvika og ellers, må ha arkitektur som et førende element. Vi tenker på de få, gjenværende, spektakulære områder i sentrum, som i særlig grad viser Oslos ansikt utad. Et flott, arkitektonisk uttrykk er det viktigste her, ikke i første rekke volum- og funksjonshensyn.

 

Bærekraft og vekst

 

Fellesrådet godtar ikke uten videre den tese at såkalte knutepunkter bør ha stort volum på bolig- og næringsbygg for å fremme bærekraftig utvikling. Det er ikke gitt at slike knutepunkter som Bjørvika fremmer mindre transport for arbeidstakerne, eksempelvis. Familier vil neppe slå seg ned i Bjørvikaområdet, fordi barn helst skal vokse opp i grønne omgivelser. Og det er muligens nettopp småbarnsforeldre som utgjør hovedtyngden av arbeidstokken i offentlig og privat virksomhet. Fellesrådet savner grunnlagsmateriale i høringsutkastet for å trekke sikre konklusjoner om dette. Oslo kan få mange stasjonssentre med høy, tett bebyggelse, hvis disse planene gis et visst omfang. Det kan gi et nytt trekk i bybildet som ikke udelt vil være positivt for oppfattelsen av byen i fremtiden.

 

Landskap, kulturminner og eksisterende bygg

 

Fellesrådet støtter opp om kommuneplanens struktur om blågrønn profil, blant annet ved å bevare elveløp, parker og andre natur og kulturkvaliteter.

 

Det enkelte kulturminneobjekt må selvsagt bevares, herunder omgivelsene til objektet.

Kulturminneloven gir vern til omgivelsene til fredete objekter, jf. riksantikvarens vedtak om stans i planene om hotellbygg ved siden av vestbanebygget. Eiendommer regulert til bevaring i medhold av plan- og bygningsloven vil være mer utsatt for ny, nærgående bebyggelse. Disse vil bli sterkt utfordret av planene om 90 000 boliger de neste 20 år.

 

 

 

Oslo, 15. oktober 2009                                              Hans A Grimelund Kjelsen